Sørlandspoker med jern i (bak)tankene

Å spille poker med venner og kjente er blitt en form for ekstremsport med et nytt spenningsmoment. I kjølvannet av det som skjedde på Østlandet, var det med ny spenning en fra Pokermagasinet satte seg til bords i en liten turnering på vestlandet.

Skulle dette være en ny kveld som la grunnlag for nye overskrifter i dagspressen, eller skulle det bli nok en «vanlig» lørdagskveld for ivrige pokerspillere?

Penger eller jern

Spenningen denne kvelden var om vi fikk lov til å være i fred, eller bite i bordkanten med nye «ringer» listret rundt håndleddene bak ryggen. Det bygger seg alltid opp en liten spenning i kroppen tilndertegnende når han setter seg ned for å spille, og må ærlig innrømme at jeg var ekstra spent denne kvelden på om det ville skje noe ekstraordinært.

Ingen bekymringer

Jeg kom i prat med en del rundt det første bordet for kvelden, og hovedtema i starten var nettopp razziaen på Østlandet.

Det virket ikke som noen var bekymret for at dette skulle skje hos oss, og skulle det bli noen ubudne gjester måtte de bare komme. Det var bare å nekte for at man hadde spilt og ikke godta noen bot, ifølge en av spillerne.

Sørlandspoker med jern i (bak)tankene

Det var kun de som innrømmet at de hadde spilt som hadde fått et forenklet forelegg ble det sagt rundt bordet. Det var i hvert fall ingen her som ville innrømme noen ting. Vet ikke om dette hadde blitt tilfelle, men det var kjekt å se engasjementet.

Treg start

Det var en treg start der det ikke kom noen særlig gode hender i starten på dette bordet, men etter hvert løsnet det.

Det var totalt 46 spillere denne kvelden som skulle måle styrke rundt fem bord. I løpet av den første timen gikk det ut en etter en som måtte ta de tunge skrittene bort til bjella og ringe seg ut. Det minner litt om en spissrotgang, men de fikk fortjent applaus fra de som fortsatt var igjen. Fem bord ble til fire, og jeg var fortsatt igjen med 30 % flere chipper enn når jeg startet.

Nattestider

De to neste timene gikk vel alltid som det pleier, det var en kamp om å få være med på noen potter, men det føltes heller som om undertegnende var på vei til en flott 4. plass i folding.

Det er både gode, middels og dårlige spillere i dette laget, men rundt halv ett var det redusert til to bord og 20 mann. Undertegnende var fortsatt med, men ikke med noen god følelse.

Satt nå med mindre chipp enn starten og da må man gjøre noe for å komme til finalebordet. Skulle vise seg at dette ikke var kvelden og etter et par sure hender takket utsendingen fra Pokermagasinet seg til en 18 plass. Selv om pokeren ikke gikk så bra, ble det allikevel en hyggelig kveld rundt bordet. Det er masse hyggelige folk å snakke med og når Pokermagasinets medarbeider får en av favorittene sine med til slutten, så er vel alt som det skal.

Som man kanskje forstår så ble det ingen annen spenning enn det som skjedde rundt bordene, og det var vel kanskje greit nok.

Leave a Comment